I den skapelseskunnskapen som jeg har gitt i mitt Budskap, og med den dermed forbundne forklaringen av alle selvvirkende lover i skapelsen, som man også kan kalle naturlover, viser hele skapelsesveven seg sammenhengende, og den lar klart erkjenne alle prosesser, og følgelig meningen med hele menneskelivet, og dermed demonstrerer den også dets hvorfor og hvorhen i uangripelig følgeriktighet, og gir derfor svar på alle spørsmål, når bare mennesket alvorlig søker etter dem.
- – Abd-ru-shin
Sorgen, og gleden også, banker stadig på, for å oppmuntre, skake opp til en åndelig oppvåkning. Da kan svært ofte mennesket bli løst i flere sekunder fra all dagligdags meningsløshet, og føler både i lykken og i smerten en anelsesrik samhørighet med den ånd som strømmer gjennom alt som lever.
Og alt er jo liv, ingenting er dødt! Heldig er den som kan gripe og holde slike øyeblikk av samhørighet, som kan ta tak i dem og løfte seg opp.
- – Abd-ru-shin
Det er menneskeånden en hellig plikt å utforske hvorfor den lever på jorden, eller overhodet i denne skapelsen, som den henger i som ved tusen tråder. Ikke noe menneske holder seg for så liten at det innbiller seg at dets tilværelse skulle være så formålsløs, dersom det ikke gjør den formålsløs. Til det syns det i alle fall at det er altfor viktig til. Og likevel klarer bare få jordemennesker i sin åndstreghet med anstrengelse å løse seg så langt at de alvorlig kan befatte seg med utforskningen av deres oppgave på jorden.
- – Abd-ru-shin
Tenk på at enhver jordisk løpebane er en kort skole, og at det ikke kommer en slutt for dere når dere legger av kjødet. Dere vil alltid leve, eller alltid dø! Alltid nyte lykken eller alltid lide!
- – Abd-ru-shin